My Academic Summer - Randomisation, Confidence Intervals and Forest Plots


Today I visited the Psychology Departement at Cardiff University for a crash course in statistics with Craig Hedge, PdD in experimental psychology. Craig is currently working on a Meta-analysis on reliability studies in cognitive control and is the go to guy when you are struggling with statistics. Liz and I had a few specific requests; we wanted to know how Craig carries out randomisation procedures using MatLab, we wanted him to explain confidence intervals and when to use them and we wanted to learn us about forest plotts. 






Randomisation: Craig has previously carried out the randomisation procedures for the DSL+-project. When carrying out a Randomised Controlled Trial (RCT) the participants are randomly placed in either a experimental group or a control group. The process of group placement is called randomisation and should always be done by a third party not involved in the study of question. Neither me nor Liz knew how this procedure was actually carried out, and therefore asked Craig to show us. Using MathLab this turns out to be a relatively straight forward procedure. Knowledge that might come in handy one day!

Before it got complicated...


Confidence Intervals: Next we wanted to understand confidence intervals - what do they tell us and when should they be used? Confidence intervals are used to describe the amount of uncertainty associated with a sample estimate of a population parameter. People interpret them as a measure of precision - in principle if you were to run an experiment 100 times a 95% confidence interval would contain the "true" population value in 95 of those experiments.

If you use IQ as an example the average of the population is 100. If you tested the IQ of a sample of 30 people you might get a confidence interval of 93 - 103. If you repeated the procedure with another sample of 30 people you might get a confidence interval of 98 - 110. If you did this 100 times, you would expect the confidence interval to contain the true value (100, population mean) 95 times. The remaining five times would then have a confidence interval not containing the true value (100, population mean), e.g. 101 - 111.

You can read about confidence intervals in the article; The fallacy of placing confidence in confidence intervals (Morey, Hoekstra, Rouder, Lee and Wagemakers, 2016).


The face of confusion....


So how can confidence intervals be used? One example is when presenting results from a meta-analysis using a forest plot. Two things to take from this is a) if the confidence interval goes through the vertical "0" line the results of the studie is non significant and as such b) if the confidence interval is on the right side of the vertical "0" line the results of the studie is significant. The diamond in the bottom is the average mean of all the included studies. 

Illustration image, Wikipedia commons


Thanks to Craig Hedge for having us visit!


- Silje and Liz -



My Academic Summer


As I wrote about in one of my blog posts a while ago, I have been so fortunate as to receive a travel grant from The Ryoichi Sasakawa Young Leaders Fellowship Fund (SYLFF). This grant is used for a two-week research stay at the University of Bristol, England. As I write this I am at the beginning of my two-week stay in England and I have two exiting and eventful weeks ahead of me. Amongst other things I will be presenting the DSL+-project focusing on my masters project on implementation at the School of Experimental Psychology at the University of Bristol and at the Departement of Psychology at Bournemouth University.  

The First Day of My Academic Summer - Cardiff Bay


As such this summer will be something out of the ordinary! 

I will keep you posted...

With the best wishes for the summer

 - Silje -   


Bildebokdialoger og motivasjon hos barn med Down syndrom


Under følger en oppsummering av innlegget:

  •  Motivasjon er en kjernefaktor i all læring.
  •  Motivasjon forårsaker, styrer og opprettholder en elevs handlinger og påvirker i stor grad evnen til oppmerksomhet, innsats og utholdenhet.
  •  Pedagoger rapporterer at det kan være utfordrende å motivere barn med Down syndrom til å delta i nye aktiviteter; de gir lettere opp enn andre barn og har vansker med å opprettholde en handling over tid
  • Bildebokdialoger gir mulighet for å møte elevene med kontinuerlig og dynamisk støtte/hjelp og hint, kan skape og opprettholde motivasjon gjennom eksplisitt veiledning og modellering.       
  • Steg-for-steg instruksjon og oppmerksomhetsdirigering fører til at elever med Down syndrom står i læringssituasjonen og fullfører oppgaver.
  • Bildebokdialoger skaper motivasjon og mestringsopplevelser som også gir større læringsutbytte.




Filmen kan sees her

En hilsen fra nord

Vi har kommet midtveis i junimåned og sommerferien nærmer seg for DSL+ sine deltakere. De siste ukene før ferien gjennomfører vi en avsluttende datainnsamling for årets elever. Over 50 barn fra hele landet har deltatt i DSL+ dette skoleåret, og vi har hatt gleden av å få besøke alle deltakerne tre ganger tilsammen i løpet av året. Besøkenes formål har vært kartlegging av språklig utvikling. Kartleggingen vil gi oss et mål på om og i hvilken grad DSL+-intervensjonen har hatt en positiv effekt på deltakernes språklige utvikling. Resultatene fra denne språkkartleggingen er svært viktig for det videre arbeidet med DSL+-prosjektet, og vi er naturligvis veldig spente.

Samtidig så har disse besøkene vært så mye mer enn en selve språkkartleggingen!


Bilde: Colourbox
Å gjennomføre et landsomfattende forskningsprosjekt i Norge innebærer å bevege seg over store avstander. Vi har reist Norge på kryss og tvers, med alle slags transportmidler. Det å planlegge en slik rundreise, med et stramt tidsskjema og et restriktivt budsjett, er en øvelse i logistikk som burde gi 30 studiepoeng - minst... Kollektivkjørende byboere har fått friska opp sjåførferdigheter i all slags vær og på alt slags føre. Og viktigst av alt, vi har fått muligheten til å bli litt kjent med en flott gjeng med skolestartere og deres lærere! Vi har fått klemmer, vi har blåst bobler, vi har sunget sanger, vi har spist is og vi har lekt oss igjennom det fine langstrakte landet vårt. Det å få jobbe i et så praksisnært forskningsprosjekt som DSL+, er som dere skjønner noe helt spesielt!




Jeg for min del har hatt gleden av å følge opp deltakere i Nordland og Troms. For meg som har jobbet med DSL+ på fulltid de siste årene er det spesielt kjekt å få høre om de erfaringene lærerne har gjort seg etter å ha hatt DSL+ som et fast innslag i skolehverdagen. Tilbakemeldingene er verdifulle for videre arbeid med DSL+. Samtidig er det godt å få bekreftet at lærerne i stor grad opplever deltakelsen i DSL+ som positiv for barnas språklige utvikling. Vi ser også at DSL+-øktene er noe veldig mange av barna er motiverte for å jobbe med.




Et lite knippe frynsegoder 🌞


Til alle de flotte deltakerne våre og deres lærere; 

Tusen takk for at dere har tatt denne reisen sammen med oss! 







Å utvikle logo til et forskningsprosjekt - Nora Syvertsen

Innlegget gir et innblikk fra prosessen bak arbeidet og den ferdige logoen til DSL+. 

Det var viktig at logoen skulle:

  • Ivareta prosjektets identitet med respekt og verdighet, formidlingsbudskap, kunnskapsformidling og engasjere positivt til læring. 
  • Være leken, men samtidig seriøs i uttrykket da målgruppen var både voksne (studenter, lærere, foreldre til barn) og barna som skulle ta i bruk appen 
  • Være lett gjenkjennelig å finne frem på tegnebrettet. 
  • Fungere på mange ulike flater og plattformer. Både i app, som logo alene og på trykksaker. 



Se filmen her

Kva kan bildet fortelje?

Videoen denne veka sett fokus på bildet si rolle i bildeboka og i DSL+-prosjektet. Følgjande ”take home messages” blir presentert i innlegget:
  • Barn treng ei brei bildekompetanse for å manøvrere i si visuelle og bilderike samtid. 
  • I tekstfrie bildebøker blir bildelesing einaste kilde til å forstå innhaldet. Barnet må avkode symbol, teikn, farge og form. I mellomrommet mellom bildefortelling og dialog rundt bildebøkene, skapar barnet mening, tolker og forstår bildebok-forteljingane.
  • Bildet i tekstfrie bildebøker vil øve barnet i å lese, forstå og tolke visuelt bildespråk – noko som utstyrer dei med ei evne til visuell lesing.
  • Tekstfrie bildebøker lesast samtidig av barnet og den vaksne og gir slik ei likeverdig leseoppleving



Se filmen her

Bildebøker og språkstimulering del 2

Denne ukens video belyser bakgrunnen for DSL+-prosjektet og fokuserer spesielt på bildebøkene. Følgende «take home messages» presenteres i innlegget:

Visuell bevissthet er viktig i vårt teknologiske samfunn
  • Tekstfrie bildebøker forventes å ha effekt på oppmerksomhet, felles oppmerksomhet, peking, ordlæring, lytte- og dialogferdigheter
  • Tekstfrie bildebøker vil i kombinasjon med eksplisitt ordtrening sikre en bredere                   ordforståelse og tilstrekkelig repetisjon. 
  • Tekstfrie bildebøker gir visuell støtte og individuelle tilpasningsmuligheter


Filmen kan sees her

Rekruttering av DSL+-deltakere skoleåret 2017-2018

Har du et barn med Down syndrom som skal begynne i 1. klasse til høsten?

Vi ønsker deltakere til DSL+-studien


Hva er DSL+
DSL+ er et språkstimulerende tiltak som er utviklet på bakgrunn av forskningsbasert kunnskap om hvilke språklige utfordringer barn med Down syndrom ofte erfarer, og hvordan denne elevgruppen lærer best. Tiltaket inneholder to apper med digitale bildebøker og tilhørende oppgaver som er ment å motivere 1.klassinger med Down syndrom og deres medelever til daglige økter med språklige læringsaktiviteter.


DSL+ er ment for alle barn med Down syndrom uavhengig av barnets talespråklige ferdigheter.

Hvem kan delta?
Førsteklassinger med Down syndrom som starter på skolen høsten 2017 kan delta. Barnet og minst en av foreldrene må ha norsk som hovedspråk. Barnet kan ikke ha tilleggsdiagnoser som f.eks. autisme.

Om prosjektet
Barna og deres skole blir tilfeldig fordelt i to grupper. Den ene starter med tiltaket ved oppstart av skoleåret, og den andre starter over jul. Barna blir kartlagt høst, vinter og vår, slik at vi kan sammenligne gruppene og vurdere effekten av tiltaket. Dersom vi finner god effekt, vil appene bli gjort offentlig tilgjengelig uten kostnader.



Hvordan blir vi med?
Foresatte må sende inn samtykkeskjema før vi kan ta initiativ til et samarbeid med den aktuelle skolen. Mer informasjon om studien og samtykkeskjema finner du her.

Du kan også ringe eller sende e-post:

Kari-Anne B. Næss (prosjektleder)
e-post: k.a.b.nass@isp.uio.no
tlf: 922 40 741



Vi håper å få med alle kommende 1.klassinger på et lærerikt og morsomt prosjekt! 

Bildebøker og språkstimulering del 1

Denne ukens video belyser bakgrunnen for DSL+-prosjektet og fokuserer spesielt på språkutvikling hos barn med Down syndrom. Følgende «take home messages» presenteres i innlegget:

  • Barn med Down syndrom har vansker med språket.
  • Vokabularet er viktig for den språklige utviklingen og for funksjon på en rekke andre områder som f.eks. utvikling av leseferdighet, sosial fungering samt for kvaliteten på inkludering I skolen.
  • Barn med Down syndrome har behov for vokabularstimulering, men det er lite forskningsbasert kunnskap om aktuelle tiltak for barn med Down syndrome.

Filmen kan sees her

Bildebøker og språkstimulering

I de kommende ukene vil vi poste ett videoinnlegg ukentlig. Innleggene er klipp fra seminaret Bildebøker og barns språkutvikling – eksempler fra the Down syndrome LanguagePlus Project.

Noen av innleggene er knyttet direkte til språkstimulering mens andre retter seg mot utviklingen av visuelt materiale og kvaliteten på dette.

Totalt vil det bli postet 10 innlegg i varierende lengde. Første innlegg ut er Bildebøker og språkutvikling hos barn med Down syndrome som kommer på fredag.


International conference on communication in Down syndrome

A conference on Down-syndrome and communication with the title Communication in individuals with Down syndrome - which future does the research predict? will be organized this autumn in Oslo. The conference will be held at The National Library of Norway, 31 August  - 1 September 2017.     

The topic of this conference is communication in its broadest sense. This encompasses speech, all modalities of language, hearing, understanding, reading and writing, as well as interaction and social functioning. We aim to share knowledge, to present the most recent research on this important topic and to discuss further directions for research. 

We invite researchers and students to submit their proposals. Papers and posters are welcome on all the above mentioned topics.

For more information about the conference follow the link: 
Communication in Individuals with Down syndrome - which future does the research predict?

Gratulerer med verdensdagen for Down syndrom!





Verdensdagen for Down syndrom er den 21.03 og henspeiler på triosomi 21 (3 kromosom 21) som er den vanligste årsaken til Down syndrom. Hensikten med dagen er å spre kunnskap om syndromet. Dagen markeres på ulike måter rundt om i verden. Down syndrom International er initiativtaker til kampanjen «Lots of socs». European Down Syndrome Assiciation har laget en bildeserie på 21 bilder som viser hvordan personer med Down syndrom kan bidra aktivt i samfunnet og hvilke framtidsdrømmer de kan ha. I Norge har Ingrid Bjørnov satt i gang Dagsverk for Downs der pengene går uavkortet til Norsk Nettverk for Down syndrom.


DSL+-prosjektet har arrangert seminar og utstilling på Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) i dag. Seminaret ble også streamet og det var mulig å følge det direkte over hele Norge. Tusen takk til alle medarbeiderne i DSL+-prosjektet som bidro til arrangementet!
Vi vil i de kommende ukene legge ut ett og ett foredrag fra seminaret her på bloggen vår. Så følg med oss fremover.
I tillegg til seminar og utstilling har vi i dag virkelig fått presentert oss i media. Så vidt vi kjenner til har prosjektet blitt omtalt i Radio (NRK P1 og NRK P2), TV (NRK nyheter og NRK Østafjells), og på nett (nettnyhetene Vestfold og NRK Telemark).  I tillegg er saken lagt på UIO sin forside og den er delt på sosiale medier en rekke ganger. Tusen takk til Adrian og læreren hans som var så sporty å stille opp og til alle som har bidratt til at informasjonen har blitt delt! Takk også til kommunikasjonsrådgiverne Aina Rødal ved UiO og Knut Jul Meland ved HSN, samt senioringeniør Shane David Colvin for alle bidrag i forberedelsene til denne dagen.
-eller her: https://www.uv.uio.no/isp/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2017/slik-skal-ordforradet-til-barn-med-down-syndrom-ok.html

Nyhetssaken kan du se her:6. Ny app hjelper Adrian (6) til bedre språk

Følg DSL+-seminar live!



Tysdag 21. mars er det duka for seminaret Digitale bildebøker og barns språkutvikling.
Har du ikkje høve til å reise til Notodden, kan du følgje seminaret live via denne lenka: https://youtu.be/q_tcUMVE05o

Tid: tysdag 21. Mars, kl. 12.00-16.00
Stad: rom 257 C, Høgskulen i Søraust-Noreg, avdeling Notodden



Hvem har ansvaret for kvaliteten i norsk spesialundervisning?


Spesialundervisning – uten mål og mening? - er tittelen på Barneombudet fagrapport som ble lagt fram i dag. Se rapport og videoer her: http://barneombudet.no/2017/03/06/barns-spesialundervisning-brytes-daglig/
 
Det ble understreket at barneombudets fagrapport ikke bygger på forskning, men den stemmer godt overens med det resultatene av forskning har vist over tid; nemlig at det er stor variasjon på kvaliteten i spesialundervisning, mange elever med særskilte behov mottar ikke forsvarlig opplæring, undervisningskvaliteten er ofte svak og det stilles lave forventninger til disse elevene.  

Prosjektleder fra Barneombudet, Morten Hendis, viser til den spesialpedagogiske tiltakskjeden og at det er avdekket svakheter i alle ledd. Undervisning gjennomført av assistenter og voksne uten spesialpedagogisk utdanning blir trukket fram som viktige forklaringsvariabler. Manglende stabilitet i personalsammensetningen og faglærere som «må» fylle opp timeplanen sin med spesialundervisning likeså. I tillegg tar tiltakene i liten grad utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap.
Dermed er det ikke elevenes vansker eller spesialundervisningen i seg selv og som er utfordringen(e), men det er heller en systemsvikt som er problemet i følge Hendis. En slik svikt kan jo faktisk forekomme på ulike nivåer i systemet; Er det skoleledelsen ved den enkelte skole som ikke lykkes med ansettelser, kompetanseutvikling, prioriteringer og personalledelse? - Kommuneledelsen som legger føringer for de lokale planene og prioriteringer lokalt? - KD i sin veiledning knyttet til spesialundervisning til skole-Norge – Eller politikerne som lar voksenpersoner kalle seg spesialpedagoger bare de jobber med elever som har spesielle behov?

Innholdet i Barneombudets fremlegg er i tråd med tidligere forskning og det er således ikke oppsiktsvekkende nyheter som ble lagt fram i dag. Det er imidlertid svært viktig at barneombudet belyser problemstillingene og kjemper barnas sak. Flere barn/ungdom og foreldre delte sine erfaringer «live» eller på film i dag. Det var sterke historier som berører, historier om barn og ungdom med særskilte behov som ikke har fått den undervisningen de har behov for og krav på. Barneombudets arbeid og den endelige rapporten med sine 26 anbefalinger er et viktig bidrag i arbeidet med den fremtidige spesialundervisningen.

Kunnskapminister Torbjørn Røe Isachsen lovte i sitt innlegg i dag at Stortingsmeldingen som kommer om en måneds tid vil fokusere på tidlig innsats og spesialpedagogikk. I tillegg nevnte kunnskapministeren Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging – en ekspertgruppe som består av fagpersoner og forskere innen barnehage og skole i Norge, Sverige og Danmark. Gruppen skal etter planen levere sin rapport om ett år. For mer informasjon om gruppen se: http://www.barnehage.no/politikk/2017/03/bedre-hjelp-til-barn-og-unge/#sthash.fHlHOQx0.dpuf. Til tross for at dette er en Ekspertgruppe for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging er Universitetet i Oslo, Norges største og mest publiserende spesialpedagogiske forskningsmiljø (Holen, Sivertsen, & Gjerustad, 2013) ikke representert i gruppen.  

Det kan også stilles spørsmålstegn ved om Ekspertgruppen faktisk vil kunne fokusere på elevgruppen som gruppens tittel retter seg mot og/eller svare på kritikken fra Barneombudet. Ekspertgruppens oppgaver slik de nå er beskrevet retter seg ganske ensidig mot forebygging og i svært liten grad mot de barna som har særskilte behov. I arbeidet med å bedre tilretteleggingen for denne elevgruppen vil det selvfølgelig være nødvendig å arbeide langsiktig og forebyggende, men parallelt må det jobbes for å bedre situasjonen for de elevene som opplever å ha spesielle behov og har krav på tilrettelagt opplæring. Hvordan det skal jobbes systematisk for å bedre opplæringen for barna og ungdommene som allerede har behov for tilrettelegging, sier Røe Isachsen ikke noe om.

Til tross for noe uklare signaler fra kunnskapministeren viste barneombudet, dagens innledere og dagens "publikum" stor interesse for kvaliteten i spesialundervisningen. Takk til alle som involverer seg i og for faget! Jeg håper det spesialpedagogiske fagmiljøet i Norge - inkludert praksisfeltet, Statped og UH-sektoren jobber sammen for å bedre opplæringstilbudet for elever med særskilte behov. Elevene har som Hendis påpekte i sin avslutningstale - ingen tid å miste!

Referanse:
Holen, S., Sivertsen, G., & Gjerustad, C. (2013). Spesialpedagogisk forskning i Norge. Forsknings- og utviklingsarbeid innenfor det spesialpedagogiske fagområdet. Rapport 38/2013. Oslo: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Mest lest