torsdag 5. februar 2015

Kvalitet i forskningen

Monica Melby-Lervåg og Arne Lervåg har i dag et innlegg med tittelen «Sterke påstander, svak forskning» i Klassekampen. Jeg leste det med stor interesse og opplever at innlegget har tre helt sentrale budskap:

  1. Undersøkelsen til Dion Sommer (2015), slik den skriftlig fremstår, er ikke av en slik kvalitet at den gir evidens for at det å tilrettelegge for læringssituasjoner i barnehagen er skadelig for barnas senere utvikling.
  2. Betydningen av kvalitet i forskningen er avgjørende for om vi kan stole på resultatene.
  3. Betydningen av metodekunnskap og det å gå kritisk igjennom sine kilder før man referere de er avgjørende – også for media.

For oss i DSL+ prosjektet som er i ferd med å planlegge en stor intervensjonsstudie er det nettopp det med kvalitet i forskningen vi fokuserer på om dagen.

Denne uka har vi hatt møte i referansegruppen for å diskutere hvordan vi kan oppnå høy grad av kvalitet på DSL+-intervensjonen – på billedbøkene våre og hvordan vi skal bygge opp den systematiske delen av vokabularintervensjonen.

Ved å «geleide» oss gjennom tidligere forskning, billedbokeksempler og egne tegneutkast skapte Lovise og Ingrid en utrolig motiverende arbeidsøkt. Det å kunne se en tidlig kladd av storyboardet til fortellingen «Ulykken» gjorde intervensjonen plutselig veldig nær og virkelig – og dermed kom alle de kvalitetsmessige spørsmålene også – som det med hvordan tilpasse uttrykket til barnas utviklingsnivå, hvordan skape helhet og sammenheng, forholdet mellom tekst og tegning, tidspunkt, miljø og sted, karakterer, symbol og teknikk. Ja, hvilken strek skal brukes, hvilke farger, hvilke kontraster, hva med stilisering og konturer, bakgrunnsfarge, tekstur, størrelse, plassering, synsvinkel, detaljnivå, hva skal mamma’n ha på seg – skal hun fremstå som en middelaldrende kvinne, moderne eller gammeldags, hvilken farge har Allan sin hud, skal en eller flere av barna i fortellingen ha Down syndrom? Spørsmålene var mange og med alle de engasjerte personene i referansegruppen fikk vi en utrolig fin diskusjon. Jeg tror Lovise og Ingrid fikk mange innspill med seg til det videre arbeidet. Det møysommelige arbeidet med billeduttrykket i boken skal etter hvert føre til en publikasjon – og ikke minst et læringsmateriale – og nå er vi i gang. Det er en utrolig god følelse! 




Etter denne fantastiske innledningen hadde vi en kritisk gjennomgang av spørreskjemaet vårt. Hensikten med spørreskjemaet er å få bakgrunnsinformasjon som er relevant for utformingen av intervensjonen med tanke på hvilken erfaring barn med Down syndrom har med bruk av iPad, hva de bruker den til, hvordan de vanligvis samhandler med andre når de bruker den, hvilke aktiviteter og layout de foretrekker, motivasjonsfremmende faktorer og hvilke forutsetninger barna har både med tanke på bruk og innhold, er noen av temaene som berøres. Det kom inn utrolig mange gode skiftelige innspill på referansegruppemøtet, som i løpet av neste uke vil bli inkludert i skjemaet. Deretter skal det piloteres og så sendes det til NSD for godkjenning.

Den siste økten av referansegruppemøtet ble ledet av Liz. Hun hadde konkret visualisert ideene vi har til den systematiske vokabulartreningen. Oppgavevisningen fremsto reell og ga oss et svært godt utgangspunkt for videreutvikling av intervensjonsprogrammet de to påfølgende dagene. Gjennom gode diskusjoner og praktisk arbeid har vi nå et virkelig utgangspunkt til utprøving. En stor takk til Liz, Håkon og Håvard for en fantastisk jobb med oppfølgingsarbeidet i etterkant av møtet!

Det er virkelig krevende å utnytte evidensbasert kunnskap om språkutvikling, kognitiv kapasitet, motorisk fungering, minne, motivasjon og oppfattelse av visuelle uttrykk samtidig som man skal ivareta tidsrammer for treningen, helhet i intervensjonen, mulig fremstillingsmåte, budsjettposter osv. Ulik erfaringsbakgrunn og godt samarbeid gjør imidlertid at vi nå kan være svært fornøyd med resultatet. Å ha to gutter med oss i forhold til objektutvelgelse har vært utrolig nyttig – det hjelper oss til å balansere forholdet mellom feminitet og maskulinitet i valg av objekter og uttrykk. Noe som vil være spesielt viktig med tanke på at det fødes flere gutter enn jenter med Down syndrom (Bjerkedal & Kristiansen, 2007; Melve, Lie, Skjaerven, Van Der Hagen, Gradek, Jonsrud, Braathen, & Irgens, 2008).

Håkon og Håvard har også hatt et fremlegg denne uken der de på engelsk har lagt fram sine planer for masterprosjektet sitt. De har virkelig gjort et systematisk og godt arbeid og det er virkelig «krytt» å være veileder når man har så flinke studenter. De skal pilotere deler av DSL+-intervensjonen og se på hvilke deler av materialet og hvilke aktiviteter som spesielt appellerer til barn med Down syndrom på 6 år.  De er spesielt interessert i er hvordan DSL+-materialet kan brukes på en best mulig måte og hvordan man som voksen kan legge tilrette for at barna blir motivert til å jobbe med det. De planlegger å undersøke dette ved hjelp av datainnsamlingsmetodene observasjon og intervju (Talking Mats). Som bakgrunn for studien har de gjort en systematisk review av tidligere studier som har undersøkt motivasjon hos barn med Down syndrom – og slik er vi tilbake igjen ved starten på dagens blogginnlegg. Til forskjell fra Dion Sommer har Håkon og Håvard beskrevet søkeprosessen sin i detalj, de har tydelige inklusjonskriterier og referanser til studiene som er inkludert, de jobber med utvikling av flowchart for å synliggjøre seleksjonsprosessen som er gjort underveis med utgangspunkt i inklusjonskriteriene deres, og de har laget en fullstendig oversikt over kvaliteten i de ulike studiene som er inkludert (definisjon av begrepet motivasjon, metode, design, informanter, datainnsamlingsverktøy og resultater). Siden studier med stor effekt vanligvis er lettere å få publisert enn studier med liten effekt, er både publisert litteratur og grå litteratur inkludert (jfr. Borenstein, Hedges, Higgins, & Rothstein, 2009). Kanskje kan vi røpe såpass at det i stor grad er mestringsmotivasjon som er undersøkt i studiene som foreligger. Så får det fortsatt være hemmelig hvilket fokus og teoretisk utgangspunkt de har valgt for sin studie. Jeg gleder meg til å følge arbeidet deres videre mot innlevering av masteroppgaven i mai.

Å sikre kvalitet i forskning kan være utfordrende. Jeg har tro på at kunnskapsutvikling, systematisk arbeid, faglige diskusjoner i et tverrfaglig miljø og nært teamsamarbeid er viktige elementer som kan bidra til å utvikle forskningsstudier av høy kvalitet. Håper vi lykkes med det i dette prosjektet…

Referanser:

Bjerkedal T, Kristensen P. (2007). Live born in Norway 1967-76 with the diagnosis of Down syndrome. Nor J Epidemiol. 17 (2), 157-164.

Borenstein, M., Hedges, L. V., Higgins, J. P. T., & Rothstein, H. R. (2009). Introduction to
meta-analysis. United Kingdom: John Wiley & Sons.

Melby-Lervåg, M. & Lervåg, A. (2015). Sterke påstander, svak forskning. Klassekampen, 05.02.2015

Melve, K. K., Lie, R. T., Skjaerven, R., Van Der Hagen, C. B., Gradek, G. A., Jonsrud, C.,  Braathen, G. J., & Irgens, L. M. (2008). Registration of Down syndrome in the medical birth registry of Norway: Validity and time trends, Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 87(8), 824–830. doi:10.1080/00016340802217184.

Sommer, D. (2015). Læring, dannelse og udvikling. Kvalificering til fremtiden i daginstitusjon og skole. København: Hans Reitzels Forlag.

- Skrevet av Kari-Anne Næss - 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar