Livstegn fra DSL+-pilotene


Det er nå på høy tid med en liten statusoppdatering fra vår kant, snaut et halvt år etter at Kari-Anne ga oss klarsignal til å skrive masteroppgaven vår som en del av DSL+-prosjektet.

Da DSL+ ble presentert under et fremlegg av pågående forskningsprosjekter, en gang i høst, ble vi begge umiddelbart interesserte. Vi var likevel noe usikre på hva vi kunne bidra med i piloteringen av prosjektet, da vi begge fordyper oss i utviklingshemming, og ikke logopedi. Etter en hyggelig samtale med Kari-Anne gjorde hun det imidlertid raskt klart at joda, vi kunne absolutt være nyttige for prosjektet.

Dermed ble det opp til oss å finne et tema og en vinkling, og etter en knapp ukes diskusjon frem og tilbake kom vi frem til at vi ville se nærmere på det komplekse fenomenet motivasjon – da søk i diverse elektroniske databaser ga få treff på Down Syndrom og motivasjon. Bakgrunnen for at vi ville skrive om nettopp dette, var både at faglitteraturen omtaler motivasjon som et sentralt aspekt i all læring hos alle mennesker (bla. Skaalvik & Skaalvik, 2005; Wentzel & Wigfield, 2009; Deci, 2004), og det vi selv har opplevd i praksis – hvor mye motivasjon har å si for en elevs vilje og suksess under arbeid med oppgaver i skolen (og ellers). Gjennom observasjon av elever under arbeid med DSL+-materialet, og ved å gjøre korte intervjuer med dem i etterkant (ved hjelp av kommunikasjonsverktøyet Talking Mats), håper vi å kunne bidra med nyttig kunnskap om hvordan materialet bør utformes, og hvordan man som voksenperson kan jobbe for å presentere materialet på en motiverende måte.

I de snart seks månedene som har gått siden vi ble en del av DSL+, har mye skjedd. I høst gikk mesteparten av tiden med til å planlegge, sette oss inn i aktuell teori (vi har lest mye!), samt formelle ting som å søke godkjenning fra Norsk samfunnsvitenskaplig datatjeneste (NSD). Videre har vi fått være med på to referansegruppemøter, hvor mange av bidragsyterne til DSL+-prosjektet har vært tilstede. Det har vært utrolig spennende, lærerikt og nyttig å møtes på den måten - med så mange forskjellige mennesker med ulik kompetanse. Her har det i hovedsak vært fokus på utformingen av DSL+-materialet, men det har også vært rom for å ta opp andre relevante ting, og få feedback på det man jobber med. Det er ingen tvil om at det er utrolig mange kloke mennesker – fulle av både teoretisk og praktisk kunnskap om temaet – involvert i dette prosjektet!
Den teoretiske delen av oppgaven vår begynner å ta form, og vi gleder oss til en litt mer praksisretta periode, med feltarbeid og datainnsamling. I skrivende stund gjøres siste planlegging og finpuss på materiale og fremgangsmåte, før datainnsamlingen begynner i neste uke.

Vi er veldig glade og stolte av å være en del av DSL+-prosjektet, og gleder oss veldig til å se det ferdige «produktet» en gang i fremtiden – forhåpentligvis med noen spor av undertegnedes arbeid.



- Håkon Schanke & Håvard Engedal -

Opprykksseminar for kvinnelige førsteamanuensiser

Norges forskningsråd har iverksatt ulike tiltak for å bedre kjønnsbalansen i faglige toppstillinger og forskningsledelse og i dag har UIO arrangert opprykksseminar for kvinnelige førsteamanuensiser.
Jeg måtte smile litt for meg selv når jeg så første posten på programmet som var ulike tiltak som har blitt iverksatt for å øke andelen kvinnelige professorer. Ved institutt for spesialpedagogikk har vi kvinnelig instituttleder og kvinnelig kontorsjef. Videre er det en betydelig flere kvinnelige enn mannlige ansatte i faste vitenskapelige stillinger og det samme gapet gjør seg gjeldende mellom kjønnene også for stipendiater. Tiltakene som UIO tilbyr knyttet til coaching og økonomisk støtte til frikjøp fra undervisning føles derfor nesten litt urettferdig på mine mannlige kollegaers vegne. Ikke det at jeg er imot ordningen og tiltakene, det er jeg på ingen måte – jeg vet jo så inderlig vel hvordan det både er med tanke på kjønnsfordeling i toppstillinger og i akademia generelt, men ved vårt institutt synes jeg faktisk vi trenger flere mannlige professorer. I det hele trenger vi kanskje flere professorer – både kvinnelige og mannlige: I 2013 var det kun en mann og ingen kvinner ved det Utdannings-vitenskapelige fakultet som fikk opprykk. Ja, ja – nok om dette med kjønnsbalansen i akademia.

Resten av seminaret hadde nemlig en mer praktisk tilnærming til opprykksarbeidet. Ingunn Tho som er en relativt nyopprykket professor hadde et innlegg om eget arbeid mot opprykkssøknaden og det virket som om det gikk et gisp gjennom forsamlingen når hun gikk igjennom listen over alt hun hadde lagt ved søknaden – i alt 7 vedlegg:
  1. Curriculum Vitae
  2. Liste over publikasjoner
  3.  Liste over vitenskapelige presentasjoner
  4.  Liste over veiledning
  5.  Beskrivelse av forskningstemaer
  6. Forskningsplan inkludert vitenskapelige ambisjoner
  7. Pedagogisk mappe

Hvert av vedleggene var svært utfyllende skrevet og spesielt den pedagogiske mappen syntes svært omfattende (inkluderte undervisningshistorie, undervisningsfilosofi, eksempler på planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning, eksempler på utvikling av undervisningsopplegg, dokumentasjon på deltakelse på kurs og seminarer i undervisningspedagogikk, videreutvikling av undervisningen, oppsummering og utviklingsmål.

Senere på dagen holdt Unn Røyneland et tilsvarende innlegg om sine erfaringer med skriving av opprykkssøknaden. Hun vektla spesielt dette med å utarbeide en plan for opprykksarbeidet.
For egen del var kartleggingen som må ligge til grunn for utarbeidelsen av en slik plan veldig enkel. Det jeg mangler før jeg skal skrive ferdig min søknad er flere publikasjoner – begynner i morgen…


 - Skrevet av Kari-Anne Næss -


Energihøsting den nye måten å lade iPaden på?

I dagens utgave av Aftenposten står det en artikkel om energihøsting. Denne måten å utvikle energi på har allerede vært i bruk en stund i blant annet i klokker og enkelte andre elektroniske «dupeditter». Nå ser man i følge artikkelen imidlertid mulighet for ytterligere utnyttelse av denne formen for energiutvikling. Det er spesielt energihøsting fra lys, lyd, temperaturforskjeller og bevegelse som omtales og de ses som egnede for å lade f.eks. mobil og laptop. Gjennom økt bruk av energihøsting reduseres batteriproduksjonen, man trenger ikke lenger være i nærheten av et strømuttak når mobilen, iPaden eller laptopen er i ferd med å gå tom for strøm. Da er det bare å f.eks. bevege seg litt (og det har jo aldri vært usunt). I det lange løp vil nok også kostnadene bli lavere enn for tilsvarende batteridrevne produkter, men så spørs det jo om man har budsjetter som gjør at man har mulighet til å tenke langsiktig. På bakgrunn av både tilgjengelighet og sannsynlige kostnader må vi nok i dette prosjektet fortsatt satse på de tradisjonelle batteridrevne iPadene vi allerede har planlagt å kjøpe.

- Skrevet av Kari-Anne Næss -

A nice weekend

It should not be a tradition to write two blog posts a day but now I have to make an exception. I just got an email saying "I am pleased to inform you that your paper "Longitudinal Relationships between Language and Verbal Short-term Memory Skills in Children with Down Syndrome" has been accepted for publication in Journal of Experimental Child Psychology". "Congratulations on an excellent piece of research". This is really a great start on the weekend.

- Kari-Anne Næss - 

Tidlig språkstimulering er viktig for barn med Down syndrom!

I dag har jeg resubmittet artikkelen “Longitudinal Relationships between Language and Verbal Short-term Memory Skills in Children with Down Syndrome”, som jeg har skrevet sammen med Arne Lervåg, Solveig-Alma Halaas Lyster og Charles Hulme. Håper editor er fornøyd med revisjonen vår og at artikkelen blir akseptert.

Artikkelen fokuserer som tittelen sier på språk og minne hos barn med Down syndrom. Dette er barn som har økt risiko for språkvansker. Fordi det i det internasjonale fagmiljøet er gjennomført få forskningsstudier i forhold til hvordan barn med Down syndrom utvikler språket sitt over tid og fordi studiene som foreligger ofte er av svak forskningsmessig kvalitet (f.eks. få informanter og aldersblandede grupper) - er det viktig å utvinne ny kunnskap på området. Artikkelen som i dag er resubmittet er en longitudinell studie der vi sammenligner språkferdigheter hos en alderskohort av barn med Down syndrom (N=43) med en alderskohort av typisk utviklede kontrollbarn (N=57). De to gruppene ble matchet for nonverbale mentale evner og sammenliknet på ordforråd, grammatikk og verbalt korttidsminne. Barn med Down syndrom viste svakere ferdigheter innen alle områdene som ble testet sammenliknet med de yngre typisk utviklede barna på samme nonverbale mentale alder, men forskjellene var små på ordforståelse. Longitudinelle analyser viser betydelig stabilitet i både språk og verbalt korttidsminne over tid, noe som tilsier at tidlig språk- intervensjon må prioriteres for barn med Down syndrom.



- Skrevet av Kari-Anne Næss -

Kvalitet i forskningen

Monica Melby-Lervåg og Arne Lervåg har i dag et innlegg med tittelen «Sterke påstander, svak forskning» i Klassekampen. Jeg leste det med stor interesse og opplever at innlegget har tre helt sentrale budskap:

  1. Undersøkelsen til Dion Sommer (2015), slik den skriftlig fremstår, er ikke av en slik kvalitet at den gir evidens for at det å tilrettelegge for læringssituasjoner i barnehagen er skadelig for barnas senere utvikling.
  2. Betydningen av kvalitet i forskningen er avgjørende for om vi kan stole på resultatene.
  3. Betydningen av metodekunnskap og det å gå kritisk igjennom sine kilder før man referere de er avgjørende – også for media.

For oss i DSL+ prosjektet som er i ferd med å planlegge en stor intervensjonsstudie er det nettopp det med kvalitet i forskningen vi fokuserer på om dagen.

Denne uka har vi hatt møte i referansegruppen for å diskutere hvordan vi kan oppnå høy grad av kvalitet på DSL+-intervensjonen – på billedbøkene våre og hvordan vi skal bygge opp den systematiske delen av vokabularintervensjonen.

Ved å «geleide» oss gjennom tidligere forskning, billedbokeksempler og egne tegneutkast skapte Lovise og Ingrid en utrolig motiverende arbeidsøkt. Det å kunne se en tidlig kladd av storyboardet til fortellingen «Ulykken» gjorde intervensjonen plutselig veldig nær og virkelig – og dermed kom alle de kvalitetsmessige spørsmålene også – som det med hvordan tilpasse uttrykket til barnas utviklingsnivå, hvordan skape helhet og sammenheng, forholdet mellom tekst og tegning, tidspunkt, miljø og sted, karakterer, symbol og teknikk. Ja, hvilken strek skal brukes, hvilke farger, hvilke kontraster, hva med stilisering og konturer, bakgrunnsfarge, tekstur, størrelse, plassering, synsvinkel, detaljnivå, hva skal mamma’n ha på seg – skal hun fremstå som en middelaldrende kvinne, moderne eller gammeldags, hvilken farge har Allan sin hud, skal en eller flere av barna i fortellingen ha Down syndrom? Spørsmålene var mange og med alle de engasjerte personene i referansegruppen fikk vi en utrolig fin diskusjon. Jeg tror Lovise og Ingrid fikk mange innspill med seg til det videre arbeidet. Det møysommelige arbeidet med billeduttrykket i boken skal etter hvert føre til en publikasjon – og ikke minst et læringsmateriale – og nå er vi i gang. Det er en utrolig god følelse! 




Etter denne fantastiske innledningen hadde vi en kritisk gjennomgang av spørreskjemaet vårt. Hensikten med spørreskjemaet er å få bakgrunnsinformasjon som er relevant for utformingen av intervensjonen med tanke på hvilken erfaring barn med Down syndrom har med bruk av iPad, hva de bruker den til, hvordan de vanligvis samhandler med andre når de bruker den, hvilke aktiviteter og layout de foretrekker, motivasjonsfremmende faktorer og hvilke forutsetninger barna har både med tanke på bruk og innhold, er noen av temaene som berøres. Det kom inn utrolig mange gode skiftelige innspill på referansegruppemøtet, som i løpet av neste uke vil bli inkludert i skjemaet. Deretter skal det piloteres og så sendes det til NSD for godkjenning.

Den siste økten av referansegruppemøtet ble ledet av Liz. Hun hadde konkret visualisert ideene vi har til den systematiske vokabulartreningen. Oppgavevisningen fremsto reell og ga oss et svært godt utgangspunkt for videreutvikling av intervensjonsprogrammet de to påfølgende dagene. Gjennom gode diskusjoner og praktisk arbeid har vi nå et virkelig utgangspunkt til utprøving. En stor takk til Liz, Håkon og Håvard for en fantastisk jobb med oppfølgingsarbeidet i etterkant av møtet!

Det er virkelig krevende å utnytte evidensbasert kunnskap om språkutvikling, kognitiv kapasitet, motorisk fungering, minne, motivasjon og oppfattelse av visuelle uttrykk samtidig som man skal ivareta tidsrammer for treningen, helhet i intervensjonen, mulig fremstillingsmåte, budsjettposter osv. Ulik erfaringsbakgrunn og godt samarbeid gjør imidlertid at vi nå kan være svært fornøyd med resultatet. Å ha to gutter med oss i forhold til objektutvelgelse har vært utrolig nyttig – det hjelper oss til å balansere forholdet mellom feminitet og maskulinitet i valg av objekter og uttrykk. Noe som vil være spesielt viktig med tanke på at det fødes flere gutter enn jenter med Down syndrom (Bjerkedal & Kristiansen, 2007; Melve, Lie, Skjaerven, Van Der Hagen, Gradek, Jonsrud, Braathen, & Irgens, 2008).

Håkon og Håvard har også hatt et fremlegg denne uken der de på engelsk har lagt fram sine planer for masterprosjektet sitt. De har virkelig gjort et systematisk og godt arbeid og det er virkelig «krytt» å være veileder når man har så flinke studenter. De skal pilotere deler av DSL+-intervensjonen og se på hvilke deler av materialet og hvilke aktiviteter som spesielt appellerer til barn med Down syndrom på 6 år.  De er spesielt interessert i er hvordan DSL+-materialet kan brukes på en best mulig måte og hvordan man som voksen kan legge tilrette for at barna blir motivert til å jobbe med det. De planlegger å undersøke dette ved hjelp av datainnsamlingsmetodene observasjon og intervju (Talking Mats). Som bakgrunn for studien har de gjort en systematisk review av tidligere studier som har undersøkt motivasjon hos barn med Down syndrom – og slik er vi tilbake igjen ved starten på dagens blogginnlegg. Til forskjell fra Dion Sommer har Håkon og Håvard beskrevet søkeprosessen sin i detalj, de har tydelige inklusjonskriterier og referanser til studiene som er inkludert, de jobber med utvikling av flowchart for å synliggjøre seleksjonsprosessen som er gjort underveis med utgangspunkt i inklusjonskriteriene deres, og de har laget en fullstendig oversikt over kvaliteten i de ulike studiene som er inkludert (definisjon av begrepet motivasjon, metode, design, informanter, datainnsamlingsverktøy og resultater). Siden studier med stor effekt vanligvis er lettere å få publisert enn studier med liten effekt, er både publisert litteratur og grå litteratur inkludert (jfr. Borenstein, Hedges, Higgins, & Rothstein, 2009). Kanskje kan vi røpe såpass at det i stor grad er mestringsmotivasjon som er undersøkt i studiene som foreligger. Så får det fortsatt være hemmelig hvilket fokus og teoretisk utgangspunkt de har valgt for sin studie. Jeg gleder meg til å følge arbeidet deres videre mot innlevering av masteroppgaven i mai.

Å sikre kvalitet i forskning kan være utfordrende. Jeg har tro på at kunnskapsutvikling, systematisk arbeid, faglige diskusjoner i et tverrfaglig miljø og nært teamsamarbeid er viktige elementer som kan bidra til å utvikle forskningsstudier av høy kvalitet. Håper vi lykkes med det i dette prosjektet…

Referanser:

Bjerkedal T, Kristensen P. (2007). Live born in Norway 1967-76 with the diagnosis of Down syndrome. Nor J Epidemiol. 17 (2), 157-164.

Borenstein, M., Hedges, L. V., Higgins, J. P. T., & Rothstein, H. R. (2009). Introduction to
meta-analysis. United Kingdom: John Wiley & Sons.

Melby-Lervåg, M. & Lervåg, A. (2015). Sterke påstander, svak forskning. Klassekampen, 05.02.2015

Melve, K. K., Lie, R. T., Skjaerven, R., Van Der Hagen, C. B., Gradek, G. A., Jonsrud, C.,  Braathen, G. J., & Irgens, L. M. (2008). Registration of Down syndrome in the medical birth registry of Norway: Validity and time trends, Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 87(8), 824–830. doi:10.1080/00016340802217184.

Sommer, D. (2015). Læring, dannelse og udvikling. Kvalificering til fremtiden i daginstitusjon og skole. København: Hans Reitzels Forlag.

- Skrevet av Kari-Anne Næss - 



Mest lest