#DetVirker

Fredag 1. juni arrangerer Institutt for Spesialpedagogikk dagskonferanse om spesialpedagogiske tiltak som virker. Konferansen har blitt mottatt med stor interesse og ble fulltegnet på kort tid. Som følge av den store interessen holdes konferansen i storsalen på Chateu Neuf, som rommer hele 1000 deltakere!  Konferansen streames og kan dermed følges live her: 


Program

Dørene åpner klokken 08:00.

1. Innledning

Barneombud Anne Lindboe

2. Åpning av konferansen

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

2. Presentasjon av tiltak basert på hva forskningen sier virker

  • Anne Arnesen (UiO): Spesialpedagogisk kartlegging - basert på hva forskningen sier virker
  • Terje Ogden (NUBU): Barn og ungdom med atferdsvansker - tiltak basert på hva forskningen sier virker
  • Kari-Anne Bottegaard Næss (UiO): Barn og ungdom med utviklingshemming - tiltak basert på hva forskningen sier virker
  • Arne Lervåg (UiO): Barn og ungdom med språkvansker - tiltak basert på hva forskningen sier virker
  • Monica Melby-Lervåg (UiO) og Anita Lopez-Pedersen (UiO): Barn og ungdom med matematikkvansker - tiltak basert på hva forskningen sier virker
  • Lunsj
  • Ona Bø Wie (UiO): Barn- og ungdom med hørselsnedsettelse - tiltak basert på hva forskningen sier virker
  • Anett Kaale (UiO): Barn og ungdom medautismespekterforstyrrelser - tiltak basert på hva forskningen sier virker
  • Oddny Judith Solheim (UiS): Barn og ungdom med lese- og skrivevansker - tiltak basert på hva forskningen sier virker
  • Mari Vaage Wang (Ekspertgruppen/Folkehelseinstituttet) - Rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge»

3. Paneldebatt med


Vi ser frem til en lærerik dag med mange spennende innlegg ved Chateu Neuf!

Silje Hokstad har blitt stipendiat

Gratulerer så mye med stipendiatstillingen, Silje!
Silje Hokstad ble "headhuntet" som forskningsassistent I DSL+ - prosjektet i 2014. Hun startet først i en bitteliten prosentstilling som ble økt etter hvert. Med tiden fikk hun 100% stilling. Etter at hun leverte sin masteroppgave høsten 2017 gikk hun over i en forskerstilling i prosjektet og har gjort en aldeles strålende jobb!
Silje er utdannet spesialpedagog ved institutt for spesialpedagogikk, hun har 60 studiepoeng alternative og supplerende kommunikasjon fra HSN og har tidligere jobbet som spesialpedagog i Osloskolen. De siste årene har hun altså vært tilknyttet DSL+-prosjektet. Hun kjenner prosjektet ut og inn og har allerede vært med på å holde kurs for lærere, innlegg på internasjonale konferanser, samt skrive både artikler og søknader. På denne måten har hun opparbeidet seg en prosjektkompetanse som vi nå vil kunne ha glede av videre. Vi er veldig glade for å ha Silje med oss i 4 nye år og ønsker lykke til med et spennende arbeid!

DSL+ - webinar


Vi feirer årets internasjonale Down syndrom dag med å lansere en kommende webinar-rekke!


Se introduksjonsvideo her:



      Program



Meld deg på webinaret her: https://skjema.uio.no/webinar


Rock your socks!

Utviklingen av visuelt materiale til DSL+-prosjektet - et spesialpedagogisk perspektiv


Tema for innlegget:
  • Presentasjon av visuelt materiell som inngår i DSL+ 
  • Faktorer som må hensynstas i utviklingen av visuelt materiale til barn med Down syndrom
  • Kriterier for utarbeidelse av visuelt materiale 






Presentasjon fra DSL+-seminaret ved Høgskolen i Sørøst-Norge

ASK - tema for logopediens dag


6. Mars var Logopediens dag. Årets tema var Alternativ og Supplerende Kommunikasjon. I artikkelen Lær barn som mangler talespråk sosiale ord (trykk her for å lese artikkelen) kan du lese om betydningen av å gi barn som strever med talespråket tilgang til alternative måter å kommunisere på. Denne artikkelen er basert på et intervju med Kari-Anne B. Næss (leder av DSL+-prosjektet), skrevet av Marika Vartun for Institutt for Spesialpedagogikk ved  det Utdanningsvitenskapelige Fakultet.








Teknologi gir nye muligheter for gjennomføring av intervensjonsprosjekter

Omnijoin - digitalt møterom
DSL+ er en landsomfattende intervensjonsstudie. I prosjektet har det vært viktig at alle lærerne som utøver den daglige intervensjonsøkten sitter inne med lik kunnskap om undervisningsopplegget, materiellet, organiseringen og gjennomføringen. Avstandene mellom deltakerskolene er store. I planleggingen av læreropplæringen ble det derfor drøftet hvordan vi kunne gjennomføre opplæringen innenfor prosjektets tidsperspektiv, budsjettrammer, og ikke minst hvordan vi kunne legge best mulig til rette for at det skulle være organisatorisk mulig for lærerne og deres skoler å ta del. Ved å reise på kurs må man beregne reisetid og evt. overnatting og sette inn vikar for den/de som er borte. I tillegg går det administrasjonstid med til bestilling av reise, innsending av reiseregninger og refusjon av utlegg.


I drøftingsprosessen var det likevel ingen tvil om at det ville vært hensiktsmessig og møtes ansikt til ansikt i oppstarten av et års-langt samarbeid. Dette ville gitt en unik mulighet til å etablere kontakt og skape dialog med skolene. Samtidig var det jo lagt opp til treffpunkter face to face i løpet av perioden de tre rundene når elevene skulle testes av en representant fra prosjektet, deriblant før prosjektstart. I tillegg ville skolene også bli oppringt fra oss underveis samt ha muligheter for dialog med prosjektteamet gjennom perioden via mail og telefon. Landsdekkende intervensjonsstudier i skole eller barnehage er generelt kostbare med tanke på opplæring av pedagoger eller andre som utfører intervensjonsarbeidet. Å samles på kurs med alle utgiftene som ble nevnt over gjør et stort innhogg i et forskningsbudsjett.  Personlig oppmøte på kurs ville i tillegg være mer organisatorisk krevende for skolene, noe som potensielt kunne ha medført større fravær fra opplæringen.  E-læring ble derfor vurdert som et mulig redskap for felleskommunikasjon/-samarbeid med skoler rundt om i vårt langstrakte land. Til slutt ble praktiske og budsjettmessige hensyn utslagsgivende og vi valgte en e-lærings form på lærerkursene våre.


Vi var i utgangspunktet litt usikre på hvordan lærerne ville reagere på at opplæringen skulle foregå over nett, og lurte på om dette kunne medføre risiko for å miste deltakere hvor foresatte hadde levert samtykke. Slik ble det imidlertid ikke! Lærere er tøffe – og villige til å delta uansett om det for noen kanskje virket litt skremmende til å begynne med. Lærerne fikk i forkant av opplæringen skriftlig informasjon om hvordan innloggingen fungerte og noen tidspunkter tilgjengelig der de fritt kunne logge seg inn i nettrommet for å prøve. I rommet satt det da en representant fra prosjektet som kunne gi veiledning i hvordan systemet fungerte.


Lærernes digitale kompetanse og erfaringer gjenspeiler trolig den digitale kompetanse i samfunnet for øvrig. Noen hadde gjennomført nettbaserte studier tidligere og var svært godt vant med ulike e-læringsformer, mens andre hadde lite erfaring. De fleste lærerne gjennomførte prøveinnloggingen selv mens noen få søkte hjelp enten fra lokal IT ved egen skole, fra oss over telefon eller fra teknisk support ved HSN (som administrerte den nettbaserte løsningen vi valgte). Avhengig av hvor mange lærere som var involverte ved den enkelte skole var det noen som fulgte opplæringen alene, mens andre var samlet foran en storskjerm. Det ble gjort opptak av seminaret slik at enkelte lærere som av gyldige grunner var forhindret i å kunne delta fikk se opplæringen i etterkant.


For at selve kurset/seminaret skulle være så effektivt som mulig var det viktig for oss å ha god og effektiv support rundt opplæringssituasjonen for å unngå å bruke deltakernes tid på enkeltskolers tekniske utfordringer. Av den grunn ble nettopplæringen gjennomført fra Notodden (Høgskolen i Sør-Øst Norge/HSN). HSN var tidlig ute med e-læring og er pr i dag en av de fremste på e-læring i Norge. De har hatt en spesiell satsning på e-læring gjennom f.eks. en rekke nettbaserte studier, e-læringsprosjektet e@HiT, digital eksamen, investeringer i infrastruktur og utstyr, kompetansebygging i personalet og erfaringsdeling i organisasjonen. De har dessuten utviklet en unik støttetjeneste for de som jobber med e-læring; Sluttrapport_E-Læring og E-Campus

Erfaringer fra en lærer
Foto: Jeanette Rasmussen Andersen
Vi har sendt et spørreskjema med åpne spørsmål til en av lærerne som tok del i DSL+-opplæringen denne høsten om hennes erfaringer med opplegget. Jeanette Rasmussen Andersen jobber som spesialpedagog ved Veavågen skole i Karmøy kommune hvor førsteklasse deltar i DSL+-prosjektet. Hun har tidligere gjennomført nettbaserte studier og forteller at hun så positivt på en slik organiseringsform da hun ellers ville hatt lang reisevei med de utgiftene det medfører for skolen. Under følger en sammenfatning av hennes synspunkter på nettundervisningen.


- Samsvarte opplæringen med de forventningene du hadde i forkant?
Jeg var spent på hvordan det ville bli å sitte så lenge framfor skjermen, men tiden fløy! Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente med tanke på innholdet i opplæringen, men opplevde å få god oversikt over hvordan DSL+-øktene skulle gjennomføres og hvorfor. Jeg sitter igjen med et godt læringsutbytte selv om jeg satt alene og ikke hadde noen å diskutere med. En ulempe med nettundervisning er jo nettopp at det ikke gir noe særlig rom for dialog og diskusjon mellom deltakerne. Men så blir det lettere for kursholderne å holde tiden og ikke havne på et sidespor!


- Hvordan opplevde du brukervennligheten i e-læringsprogrammet?   
Programvaren var intuitiv og lett å bruke. Jeg testet rommet i forkant, men fikk ikke hodetelefonene til å fungere. Det gikk heldigvis greit å lytte uten da jeg satt i et stille rom under opplæringen. Det var også litt problemer med hakkete bilde og lyd i starten av opplæringen (tross god internettforbindelse), men noen slike utfordringer må man regner med. Jeg likte veldig godt at det gikk an å skrive kommentarer og spørsmål i chatten underveis i opplæringen, og at en av kursholderne forsøkte å svare fortløpende parallelt med forelesningen som pågikk. På den måten kunne man oppklare hvis man gikk glipp av noe, og føle at det var rom for litt dialog likevel. Jeg har også utvekslet flere e-poster med prosjektgruppen i etterkant når jeg har hatt spørsmål om opplegget eller behov for å drøfte mulige tilpasninger til min elev. Jeg kunne tenke meg å ha opptak av opplæringen tilgjengelig i etterkant for å kunne gå tilbake ved behov. Ellers er jeg veldig fornøyd med de to halvdags-seminarene og bruker gjerne denne programvaren igjen!

A successful research visit to Nashville

 Chris and Kari-Anne on sightseeing Saturday afternoon 
(The Nash Trash Bus tour)

During the conference on communication in children with Down syndrome that we arranged in Oslo this autumn I was happy to learn that Chris Lemons (http://peabody.vanderbilt.edu/bio/christopher-lemons) and I shared a great deal of communality in our research interests. We discussed additional ways for us to collaborate and as a result I have had the chance to spend some days in Nashville visiting Peabody College of Vanderbilt University. Vanderbilt University is ranked as the best special education doctoral training program in the US and has a team of excellent senior researchers within special education including Ann Kaiser, Lynn Fuchs and Douglas Fuchs, all of whom I was honored to meet. I was asked to give a talk about my research, and I also got the chance to meet with highly skilled master and PhD students.


During my stay, plans for several years of future work were made. We had nice discussions and planned for collaborative grant application(s) and future research visits. Our first small collaborative pilot study related to vocabulary intervention in children with Down syndrome is planned to start in the spring 2018 and will challenge me to learn more about single case experiments which I never have conducted before. I am eager to learn more about single case since it will be a useful tool to evaluate designs before scaling up a large scale RCT study.

Chris has been the very best host and I think my stay also gave me a fabulous opportunity to get some more known with his nice colleagues, how academia work in the US, the Nashville’s culture and his own family and home. I am so grateful for an amazing stay!

The new plans made up in Nashville means that it may also be possible to participate in an intervention study for six year olds with Down syndrome next year.  We will recruit a smaller group of participants compared to our ongoing project; some parents have already contacted us regarding participation next year so they will be placed on a waiting list and will be contacted when the recruitment process of the study starts. Further information about this study will be made available next spring. Please follow our updates about new recruitment on our blog.

    



 

DSL+ - webinar

Mest lest