Teknologi gir nye muligheter for gjennomføring av intervensjonsprosjekter

Omnijoin - digitalt møterom
DSL+ er en landsomfattende intervensjonsstudie. I prosjektet har det vært viktig at alle lærerne som utøver den daglige intervensjonsøkten sitter inne med lik kunnskap om undervisningsopplegget, materiellet, organiseringen og gjennomføringen. Avstandene mellom deltakerskolene er store. I planleggingen av læreropplæringen ble det derfor drøftet hvordan vi kunne gjennomføre opplæringen innenfor prosjektets tidsperspektiv, budsjettrammer, og ikke minst hvordan vi kunne legge best mulig til rette for at det skulle være organisatorisk mulig for lærerne og deres skoler å ta del. Ved å reise på kurs må man beregne reisetid og evt. overnatting og sette inn vikar for den/de som er borte. I tillegg går det administrasjonstid med til bestilling av reise, innsending av reiseregninger og refusjon av utlegg.


I drøftingsprosessen var det likevel ingen tvil om at det ville vært hensiktsmessig og møtes ansikt til ansikt i oppstarten av et års-langt samarbeid. Dette ville gitt en unik mulighet til å etablere kontakt og skape dialog med skolene. Samtidig var det jo lagt opp til treffpunkter face to face i løpet av perioden de tre rundene når elevene skulle testes av en representant fra prosjektet, deriblant før prosjektstart. I tillegg ville skolene også bli oppringt fra oss underveis samt ha muligheter for dialog med prosjektteamet gjennom perioden via mail og telefon. Landsdekkende intervensjonsstudier i skole eller barnehage er generelt kostbare med tanke på opplæring av pedagoger eller andre som utfører intervensjonsarbeidet. Å samles på kurs med alle utgiftene som ble nevnt over gjør et stort innhogg i et forskningsbudsjett.  Personlig oppmøte på kurs ville i tillegg være mer organisatorisk krevende for skolene, noe som potensielt kunne ha medført større fravær fra opplæringen.  E-læring ble derfor vurdert som et mulig redskap for felleskommunikasjon/-samarbeid med skoler rundt om i vårt langstrakte land. Til slutt ble praktiske og budsjettmessige hensyn utslagsgivende og vi valgte en e-lærings form på lærerkursene våre.


Vi var i utgangspunktet litt usikre på hvordan lærerne ville reagere på at opplæringen skulle foregå over nett, og lurte på om dette kunne medføre risiko for å miste deltakere hvor foresatte hadde levert samtykke. Slik ble det imidlertid ikke! Lærere er tøffe – og villige til å delta uansett om det for noen kanskje virket litt skremmende til å begynne med. Lærerne fikk i forkant av opplæringen skriftlig informasjon om hvordan innloggingen fungerte og noen tidspunkter tilgjengelig der de fritt kunne logge seg inn i nettrommet for å prøve. I rommet satt det da en representant fra prosjektet som kunne gi veiledning i hvordan systemet fungerte.


Lærernes digitale kompetanse og erfaringer gjenspeiler trolig den digitale kompetanse i samfunnet for øvrig. Noen hadde gjennomført nettbaserte studier tidligere og var svært godt vant med ulike e-læringsformer, mens andre hadde lite erfaring. De fleste lærerne gjennomførte prøveinnloggingen selv mens noen få søkte hjelp enten fra lokal IT ved egen skole, fra oss over telefon eller fra teknisk support ved HSN (som administrerte den nettbaserte løsningen vi valgte). Avhengig av hvor mange lærere som var involverte ved den enkelte skole var det noen som fulgte opplæringen alene, mens andre var samlet foran en storskjerm. Det ble gjort opptak av seminaret slik at enkelte lærere som av gyldige grunner var forhindret i å kunne delta fikk se opplæringen i etterkant.


For at selve kurset/seminaret skulle være så effektivt som mulig var det viktig for oss å ha god og effektiv support rundt opplæringssituasjonen for å unngå å bruke deltakernes tid på enkeltskolers tekniske utfordringer. Av den grunn ble nettopplæringen gjennomført fra Notodden (Høgskolen i Sør-Øst Norge/HSN). HSN var tidlig ute med e-læring og er pr i dag en av de fremste på e-læring i Norge. De har hatt en spesiell satsning på e-læring gjennom f.eks. en rekke nettbaserte studier, e-læringsprosjektet e@HiT, digital eksamen, investeringer i infrastruktur og utstyr, kompetansebygging i personalet og erfaringsdeling i organisasjonen. De har dessuten utviklet en unik støttetjeneste for de som jobber med e-læring; Sluttrapport_E-Læring og E-Campus

Erfaringer fra en lærer
Foto: Jeanette Rasmussen Andersen
Vi har sendt et spørreskjema med åpne spørsmål til en av lærerne som tok del i DSL+-opplæringen denne høsten om hennes erfaringer med opplegget. Jeanette Rasmussen Andersen jobber som spesialpedagog ved Veavågen skole i Karmøy kommune hvor førsteklasse deltar i DSL+-prosjektet. Hun har tidligere gjennomført nettbaserte studier og forteller at hun så positivt på en slik organiseringsform da hun ellers ville hatt lang reisevei med de utgiftene det medfører for skolen. Under følger en sammenfatning av hennes synspunkter på nettundervisningen.


- Samsvarte opplæringen med de forventningene du hadde i forkant?
Jeg var spent på hvordan det ville bli å sitte så lenge framfor skjermen, men tiden fløy! Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente med tanke på innholdet i opplæringen, men opplevde å få god oversikt over hvordan DSL+-øktene skulle gjennomføres og hvorfor. Jeg sitter igjen med et godt læringsutbytte selv om jeg satt alene og ikke hadde noen å diskutere med. En ulempe med nettundervisning er jo nettopp at det ikke gir noe særlig rom for dialog og diskusjon mellom deltakerne. Men så blir det lettere for kursholderne å holde tiden og ikke havne på et sidespor!


- Hvordan opplevde du brukervennligheten i e-læringsprogrammet?   
Programvaren var intuitiv og lett å bruke. Jeg testet rommet i forkant, men fikk ikke hodetelefonene til å fungere. Det gikk heldigvis greit å lytte uten da jeg satt i et stille rom under opplæringen. Det var også litt problemer med hakkete bilde og lyd i starten av opplæringen (tross god internettforbindelse), men noen slike utfordringer må man regner med. Jeg likte veldig godt at det gikk an å skrive kommentarer og spørsmål i chatten underveis i opplæringen, og at en av kursholderne forsøkte å svare fortløpende parallelt med forelesningen som pågikk. På den måten kunne man oppklare hvis man gikk glipp av noe, og føle at det var rom for litt dialog likevel. Jeg har også utvekslet flere e-poster med prosjektgruppen i etterkant når jeg har hatt spørsmål om opplegget eller behov for å drøfte mulige tilpasninger til min elev. Jeg kunne tenke meg å ha opptak av opplæringen tilgjengelig i etterkant for å kunne gå tilbake ved behov. Ellers er jeg veldig fornøyd med de to halvdags-seminarene og bruker gjerne denne programvaren igjen!

A successful research visit to Nashville

 Chris and Kari-Anne on sightseeing Saturday afternoon 
(The Nash Trash Bus tour)

During the conference on communication in children with Down syndrome that we arranged in Oslo this autumn I was happy to learn that Chris Lemons (http://peabody.vanderbilt.edu/bio/christopher-lemons) and I shared a great deal of communality in our research interests. We discussed additional ways for us to collaborate and as a result I have had the chance to spend some days in Nashville visiting Peabody College of Vanderbilt University. Vanderbilt University is ranked as the best special education doctoral training program in the US and has a team of excellent senior researchers within special education including Ann Kaiser, Lynn Fuchs and Douglas Fuchs, all of whom I was honored to meet. I was asked to give a talk about my research, and I also got the chance to meet with highly skilled master and PhD students.


During my stay, plans for several years of future work were made. We had nice discussions and planned for collaborative grant application(s) and future research visits. Our first small collaborative pilot study related to vocabulary intervention in children with Down syndrome is planned to start in the spring 2018 and will challenge me to learn more about single case experiments which I never have conducted before. I am eager to learn more about single case since it will be a useful tool to evaluate designs before scaling up a large scale RCT study.

Chris has been the very best host and I think my stay also gave me a fabulous opportunity to get some more known with his nice colleagues, how academia work in the US, the Nashville’s culture and his own family and home. I am so grateful for an amazing stay!

The new plans made up in Nashville means that it may also be possible to participate in an intervention study for six year olds with Down syndrome next year.  We will recruit a smaller group of participants compared to our ongoing project; some parents have already contacted us regarding participation next year so they will be placed on a waiting list and will be contacted when the recruitment process of the study starts. Further information about this study will be made available next spring. Please follow our updates about new recruitment on our blog.

    



 

Communication in Indivisuals with Down syndrome - slides from the conference 31st of august - 1st of september


Many of the participants at the conference on Communication in individuals With Down syndrome have been interessted in accessing the slides from the presentations given. We have therefor created a folder with presentations that we would like to share with you. A few of the presentations are not shared here, as they contain unpublished data. 

Follow this link to Access the slides from the conference: Slides from the conference

Livet etter DSL+ - Hva nå?

Vi har mottatt flere henvendelser fra lærere som var med i DSL+-prosjektet i fjor som har begynt å kjenne på tomrommet etter DSL+. "Har dere noe mer?" sier en lærer, "Vi kjenner på et vakuum" skriver en annen. 


Disse tilbakemeldingene kan tas til inntekt for at lærerne var fornøyde med prosjektet og opplevde det som en nyttig i språkstimuleringsarbeidet. For oss som er i prosjektteamet er det på mange måter godt å få slike tilbakemeldinger, og vi er stolte over å ha utviklet noe som deltakerene våre har tatt til seg og opplevd som et positivt både for elevene og for seg selv. Samtidig må vi  kjenner vi på et ansvar for å bidra til at elevenes opplæringsbehov blir ivaretatt videre. Perioden etter at intervensjonen er avsluttet er viktig for hvorvidt fremgangen fortsetter og ikke minst i forhold til om kunnskapen blir generalisert og  anvendt ytterligere.


Siden DSL+ er et digitalt intervensjonsprogram er utviklingskostnadene relativt store sammenlignet med hva det koster å utvikle annet læringsmateriale. Likevel er mulighetene som det digitale gir oss en av aspektene som gjør intervensjonen unik. På det nåværende tidspunkt har vi dessverre ikke forskningsmidler til å videreutvikle og utvide intervensjonen, men vi har planer om å søke ytterligere midler sammen med andre utdanningsinstitusjoner i både Europa og USA. Da det er hard konkurranse om slike midler må vi regne med å måtte søke flere ganger før vi får tilslag. I tillegg tar  søknadsprosessene ofte lang tid. Dette betyr at et eventuelt tilslag på prosjektmidler sannsynligvis ikke vil komme årets 2. klassinger til gode.


For å støtte deltakerskolene våre i sitt videre arbeid ønsker vi imidlertid å tilby en webinarrekke med oppstart i mars 2018. I disse webinarene vil vi presentere grunnleggende elementer fra DSL+ - intervensjonen og hvordan disse kan benyttes i den videre organiseringen av undervisningstilbudet.

Temaene vil blant annet være:

  • Generalisering av vokabularkunnskap
  • Hvordan legge til rette for aktiv deltakelse i fellesaktiviteter?
  • Hvorfor og hvordan trene grammatikk?
  • Digitale læringsressurser - lærerens rolle


Vi ser frem til å ta fatt på dette spennende arbeidet og håper det kan komme til nytte

Hilsen oss i DSL+!

Prioriteres språkstimulering i opplæringstilbudet til 3. klasseelever med Down syndrom?

I siste utgave av Logopeden (17/3) kan dere nå lese nyeste publiserte artikkel fra DSL+-gruppen!

Sammendrag: Språklige ferdigheter virker inn på mulighetene til sosial samhandling, selvbestemmelse og aktiv deltakelse i lek- og læringssituasjoner. Barn med Down syndrom er i risiko for utvikling av språkvansker og har derfor behov for tilpassede og systematiske språkstimuleringstiltak. Vi vil i denne artikkelen se nærmere på hvilke prioriteriger som gjøres knyttet til språkstimuleringstiltak for barn med Down syndrom. 


Les artikkelen her: PRIORITERES SPRÅKSTIMULERING I OPPLÆRINGSTILBUDET TIL 3. KLASSE-ELEVER MED DOWN SYNDROM?



Artikkel om vokabularstimuleringstiltak for barn med Down syndrom publisert i Norsk tidsskrift for logopedi (1/17)

I Norsk tidsskrift for logpedi kan dere nå lese om vokabularstimuleringstiltak for barn med Down syndrom. Artikkelen er skrevet av prosjektgruppen i DSL+ og gir en kort gjennomgang av vokabularutviklingen til barn med Down syndrom og hvorfor vokabularstimulering er spesielt viktig for dem. Sentrale faktorer som kan påvirke vokabularutviklingen beskrives og det gis en oversikt over relevante forskningsbaserte tiltak.

Les artikkelen her:

VOKABULAR­ STIMULERINGSTILTAK FOR BARN MED DOWN SYNDROM: HVA SIER FORSKNINGEN?

Mest lest